tirsdag 5. mars 2013

Redegjørelse fra styret vedrørende Alf Larsen og antisemittisme

Alf Larsen bestemte i sitt testamente at det etter hans død skulle opprettes en stiftelse som skulle forvalte hans litterære arv. En slik stiftelse ble etablert i 1980, under ledelse av Larsens venn Bror von der Lippe.
Forvaltningen var lenge passiv og det ble ikke foretatt noen systematisk registrering av det rikholdige materialet Larsen etterlot seg. Man fulgte heller ikke opp med hensyn til de nødvendige formalia som lovgivningen etter hvert krevde.

Alf Larsens litterære stiftelse ble så rekonstituert i november 1994, etter at von der Lippe hadde trukket seg. Terje Christensen, Helge Johnsen, Oddvar Granly og Cato Schiøtz ble styremedlemmer, med førstnevnte som formann.

Forholdet til de formelle krav i stiftelsesloven ble nå ivaretatt, og det nye styret fikk et innblikk i den betydelige mengden ikke-systematiserte dokumenter som inngikk i stiftelsen.

I 2002 tok Ragnar Ytrehus og Henrik Jørgensen på seg det møysommelige arbeidet med å grovsortere, registrere og beskrive det etterlatte materialet i en oversikt. De rundt 500 arkivobjektene (tilsvarende 15 hyllemeter) ble gitt navn etter titler som enten allerede var brukt om materialet eller som kunne sies å kjennetegne innholdet, for eksempel «Janus», «Tanker i tiden», «Jødeproblemet» osv.

Ytrehus opprettet på samme tid en hjemmeside for stiftelsen hvor nærmere informasjon med hensyn til Alf Larsens biografi og livsverk ble inntatt. Etter hvert ble hjemmesiden også en inngang til flere tusen digitaliserte dokumenter fra arkivet.

Styret ble senere supplert med Ytrehus, Jørgensen og Terje G. Simonsen. Styret hadde nå sin oppmerksomhet på spørsmål omkring oversikt, sikkerhet og tilgjengelighet. I den grad noen av styrets medlemmer fant tid eller anledning til å gjennomføre dypdykk i materialet var dette motivert av spesiell interesse (for eksempel for å belyse forholdet mellom Larsen og andre forfattere, Tjøme o.a.).

I 2008 bestemte styret seg for å overdra hele stiftelsens arkiv til Nasjonalbiblioteket. Dette ble gjort ved avtale datert 19. august 2008 og gjennomført før jul 2008.

Alle Larsens etterlatte dokumenter har siden den tid vært offentlig tilgjengelig i Nasjonalbiblioteket. Det var et viktig hensyn bak overdragelsen til Nasjonalbiblioteket at hele materialet – uten unntak – skulle være offentlig tilgjengelig og gjenstand for forskning.

Enkelte av styrets medlemmer var klar over at noen i miljøet rundt Larsen hadde registrert at Larsen, i enkelte sammenhenger, muntlig hadde uttalt seg i antisemittiske vendinger. Det var ikke kjent for styret om Larsen også hadde formulerte disse synspunktene skriftlig.

Larsens antisemittisme var bl.a. registrert og svært kort kommentert i Larsenbiografien av Henri Werring som ble utgitt i 1977 (s. 182). Werring, som begynte på sitt biografiske arbeid allerede på slutten av 1950-tallet, har åpenbart hatt tilgang til en del av, eller hele, materialet.

Det er imidlertid ikke skrevet noe om antisemittisme hos Alf Larsen i de store oversiktsverk, verken i litteraturhistoriske fremstillinger eller i Norsk idéhistorie bind V (skrevet av Hans Fredrik Dahl).
Etter at Tore Rem offentliggjorde først bind av sin Jens Bjørneboe-biografi i 2010 oppsto det en diskusjon om Larsens holdninger. Rem viste at Larsen i hvert fall ved én anledning hadde uttalt seg som en Holocaustbenekter.

I forlengelsen av debatten gjennomgikk Jan-Erik Ebbestad Hansen enkelte deler av Larsen-arkivet og skrev en større kronikk i Morgenbladet, hvor han påviste sterke, primitive og vulgære antisemittiske uttalelser i noen av Alf Larsens upubliserte etterlatte skrifter.

Disse funnene ble bl.a. gjort i de dokumentene som var blitt systematisert og katalogisert under tittelen "Jødeproblemet".

Personer i styret har i tiden etter dette bidratt til å belyse problematiske forhold bla gjennom artiklene ”Alf Larsen og Æresretten” (Schiøtz), ”Alf Larsens antisemittisme” (Jørgensen) og ”Fredningen på Rød” (Ytrehus).

Styret i Alf Larsens stiftelse har, som nevnt ovenfor, ønsket full åpenhet med hensyn til opplysninger vedrørende Alf Larsens biografi og livsverk – også i form av artikler / avhandlinger som viser negative sider ved Larsen.

Vi er åpne for at man hittil kanskje bare har avdekket noe av Alf Larsens antisemittisme – og imøteser med interesse nye arbeider som måtte foreligge om dette spørsmålet.

Stiftelsen tar selvsagt på det sterkeste avstand fra Larsens antisemittisme i enhver form den måtte foreligge.

Styret i Alf Larsens litterære stiftelse
7. mars 2013

Ingen kommentarer: