Alf Larsen som antisemitt / æresretten - debatt

Her er lenker til mer enn 200 omtaler og innlegg i perioden 2009 til 2021

Tore Rems misforståelser

Cato Schiøtz svarer på Tore Rems artikkel «Beklagelsens forhistorier og kritikkens ansvar» som stod i tidsskriftei Vinduet nr. 3/2020. Svaret står i Vinduet 4/2020.

Ufullstendig om æresretten

Cato Schiøtz svarer Trond Solvang som skrev artikkelen «Æresretten av 1945 - hva betyr det å beklage en historisk urett?» i Nytt norsk tidsskrift nr. 2/2020.

Justismordet som forsvant

"Beklagelsen til forfatterne som ble straffet av Æresretten etter krigen, har brakt overtredelsene deres fram i lyset", skriver Jon Rognlien, i Klassekampen 28. november 2020

Et spørsmål om verdighet

I anledning Forfatterforeningens webinar 16. november om Æresretten trekker jurist og forfatter Jesús Alcalá i et essay i Klassekampen linjer til franske forfatteres krigsoppgjør.

André Bjerke og Alf Larsen: Æresretten og rettsikkerheten

"I nærværende innlegg skal vi i detalj behandle dommene mot Andre Bjerke og Alf Larsen og søke å påvise at dommene er basert på klare feil. Vi skal videre søke å påvise at den behandling som er foretatt av Fløgstad m.fl. er overfladisk og apologetisk i forhold til Bjerke og Larsen. I boken finner man ingen drøftelser av de sentrale problemer som disse dommene reiser. I del 2 skal vi behandle dommen over Andre Bjerke. I del 3 skal vi behandle dommen over Alf Larsen." Av Cato Schiøtz.

- Solvangs faglige tyngde i et merkelig lys

"Trond Solvang gjentar i Morgenbladet 29. mai – 4. juni sin uberettigede faglig kritikk av et viktig spørsmål i debatten om Æresretten med overskriften «Schiøtz’ faglige tyndge i et merkelig lys». Han påstår at min tilnærmelsesmåte er strafferettslig og ikke foreningsrettslig. Dette er kvalifisert feil.". Av Cato Schiøtz, oversendt Morgenbladet.

Da Forfatterforeningen sa unnskyld

15. Desember 2018 feiret Den norske Forfatterforening sin 125 årsdag. Litt ekstra oppmerksomhet ble det omkring foreningen da den samme formiddag hadde kalt inn til pressekonferanse for å si unnskyld til de 17 forfatterne som var blitt dømt av NFFs såkalte Æresrett i tiden rett etter 2. verdenskrig. Foreningen var nå kommet til at retten ikke tilfredsstilte kriterier for å kunne kalle seg en rett. Les hele artikkelen ...

De feiret jul sammen på Tjøme

“Jada, de feiret jul sammen, Wildenveys og Larsens. Utvilsomt markante motsetninger.” Ordene tilhører Tom Lotherington og falt i forbindelse med et intervju i KULT for 20 år siden. “ Som diktere var de såpass jevnbyrdige og samtidig så forskjellige at de kunne anerkjenne hverandre», skriver Lotherington. Det viser seg at de to har mye felles. Forholdet de to dikterne imellom har vært lite utforsket. Blant dem som har berørt forholdet er Lotherington i sin biografi, Camilla V. A. Hellern i en hovedoppgave og Wildenveys datter Lillian i sin bok om faren. (docx-format)

Alf Larsen – Dikter og mystiker

Essay av Kjetil Berthelsen på retrogarde.org, publisert 24. mai 2018.

Årsmøte i Alf Larsen-stiftelsen for 2018

Årsmøte for 2018 avholdes fredag 14. juni 2019.

Forfatterforeningen: Unnskyld!

I forbindelse med Den norske forfatterforenings 125-årsjubileum ba foreningen om unnskyldning for "skampletten Æresretten" til de 17 norske forfattere, deriblant Alf Larsen, som ble dømt av denne retten etter 2. verdenskrig.

Noen betraktninger og erindringer i tilknytning til Alf Larsen og antisemittismen

I slutten av mai utkom Jan-Erik Ebbestad Hansens bok om Alf Larsen med tittelen «En antisemitt trer frem» (Forlaget Press). Den er for lengst blitt anmeldt i flere aviser. I det nedenstående knytter Oddvar Granly noen betraktninger til det som kommer frem i boken. Artikkelen er tidligere publisert i tidsskriftet Libra 2 - 2018.

Til artikkelen

I Alf Larsen-land. Litterær salong besøker Rød på Tjøme onsdag 23. mai

Med som veiviser denne kvelden er Alf Larsens grandnevø Helge Johnsen.

Mer om Alf Larsen kan du finne på www.alflarsen.org. 

Oppmøte på Rød (Tjøme golfklubb). For de som reiser kollektivt går buss 02 fra Tønsberg kl 1800, med passende retur fra Rød kl 2114. 

NB! Påmelding til rytrehus@gmail.com.

"Jeg som er født i en vanartet slekt". Litt om Alf Larsen som poet. Av Jan Erik Vold

Det er i år femti år siden han døde. Det later til at det fremdeles er umulig å faststille den endelige karakteren av Alf Larsens samlede skribentvirksomhet. Men standhaftig, det var han. «Tjømekjeften» ble han kalt, på sine senere år. Og andre enda verre kallenavn – les Karin Bangs essay om ham i Forfatternes litteraturhistorie, bind 3 (1981). I et intervju sier hun at han gikk under navnet «Gærne-Larsen».

Men dette skal handle om hans virke som lyriker ... 

(Les mer ...)

Samtlige numre av tidsskriftet Janus er nå tilgjengelig digitalt

Se https://drive.google.com/drive/folders/1k8ya4w-IIGhHL_5X2JcWvEB-oiEI934n?usp=sharing

Årsmøte i Alf Larsen-stiftelsen for 2017

Årsmøte for 2017 avholdes fredag 15. juni 2018.

Alf Larsen. Ein introduksjon til ei bokmelding om Røgnaldfolket

Av Arild Mikkelsen Publisert i Olav Sletto-selskapets Årshefte 2013

Årsmøte i Alf Larsen-stiftelsen for 2016

Det ble avholdet årsmøte i Alf Larsens Litterære Stiftelse lørdag 10. juni kl 1600 på Tjøme. Se saksdokumentene her:

• Årsregnskap
• Årsberetning
• Referat

Poesi, harpe og jazz

i den lyse sommernatten på Tjøme. Jan Erik Vold, Ellen Bødtker og jazz-trioen Heier - Espeseth og Amundsen på Mellomrød gård 10. juni kl 20:00.  Førsteklasses Chili con carne fra Tjøme kolonial inkludert i billettprisen.

Et tilbakeblikk på Dreyer - Et verdiforankret forlag

Hans Butenschøn gir oss noen glimt fra et langt liv i forlagsvirksomheten. (I Enebakk Avis, bak betalingsmur) http://mobil.enebakkavis.no/litteratur/ytre-enebakk/kultur/tilbakeblikk-pa-dreyer-et-verdiforankret-forlag/s/5-12-31297

Jødene - nazistenes læremestre?

Jan Erik Ebbestad-Hansen om "Antisemittismen i norsk antroposofi". I Arr Idéhistorisk tidsskrift nr 3-4 2016 ( http://www.arrvev.no/katalogen/meningen-med-livet ). Selve artikkelen er ikke digitalt tilgjengelig.

"The Jews – Teachers of the Nazis?"

Professor Jan Erik Ebbestad Hansen sin artikkel, med undertittelen "Anti-semitism in Norwegian Antroposophy", ble publisert i 2015. Artikkelen behandler også Alf Larsens antisemittisme. Les artikkelen på: http://edoc.hu-berlin.de/nordeuropaforum/2015-/ebbestad-hansen-jan-erik-161/PDF/ebbestad-hansen.pdf 

Årsmøte i Alf Larsen-stiftelsen for 2015

Årsmøte for 2015 ble avholdt på Tjøme fredag 10. juni 2016. Til behandling forelå ordinære årsmøtesaker:

• Årsberetning
• Årsregnskap
• Revisjonsberetning
• Fullstendighetserklæring

Les referatet fra årsmøtet

Soga om Olav Sletto og Alf Larsen

Tidlig på 1950-tallet oppstod en kort, intens og nær kontakt mellom forfatterne Olav Sletto og Alf Larsen. Larsen hadde fattet interesse for Slettos romanverk «Soga um Røgnaldfolket», og la ned et stort arbeid for å i hvert fall gjøre sitt til at omverdenen ble oppmerksom på Sletto. De to hadde nær sagt parallelle livsløp, Sletto ble født ett år før Larsen og døde fire år før ham. De fikk begge Statens kunstnerlønn  i 1960. Les mer av soga om Olav Sletto og Alf Larsen (fra tidsskriftet Kult ... nr. 1/2016)

Den litterære salong - og litt om Alf Larsen

Den litterære salong er - eller var - et fenomen av fransk opphav i tiden før den franske revolusjon. En forløper finner vi allerede i 1500-tallets Paris. En utvalgt del av byens overklasse samlet seg for å «holde salong», konversere om litterære begivenheter eller hva som helst, hjemme hos noen. Etter hvert deltok også kunstnere og intellektuelle. Salongene ble gjerne avholdt i relativt små rom, for å lette den intime konversasjonen. Den litterære salong er i randsonen mellom det offentlige og det private, og man kan si at salongene bidro til utviklingen av et offentlig rom. Les mer om den litterære salong - og litt om Alf Larsen (fra tidsskriftet Kult ... nr. 1/2016)

Dikterens siste vilje

Det nærmer seg 50 år siden Alf Larsen døde, tirsdag 12. desember 1967. Med det var et langt livs virke i kunstens tjeneste over. Hans gjerning spente vidt: dikt, essays, aforismer, polemikk, politikk. Les mer om dikterens siste vilje (fra tidsskriftet Kult ... nr. 6/2015)

Årsmøte i Alf Larsen-stiftelsen for 2014

Årsmøte for 2014 ble avholdt på Tjøme lørdag 19. september 2015. Til behandling forelå ordinære årsmøtesaker.

• Årsberetning og -regnskap for 2014
• Referat fra årsmøtet

Tilgang til Alf Larsen kildearkiv

Nesten 2200 3600 6200 digitaliserte dokumenter i tilknytning til Alf Larsens liv og virke er digitalt tilgjengelig. Stiftelsen arbeider nå med en bedre digital arkivløsning. Interesserte vil imidlertid kunne få hjelp ved å henvende seg til en i styret.

Alf Larsen. Ein introduksjon

Av Arild Mikkelsen, i Olav-Sletto-selskapets årsskrift 2013: http://www.olavslettoselskapet.no/wp-content/uploads/Årshefte-2013.pdf

Årsmøte i stiftelsen for 2013

Det avholdes årsmøte i Alf Larsens Litterære Stiftelse lørdag 31. mai. På dagsorden står vanlige årsmøtesaker.

Ny bok om æresretten

Men viktigst er æren- Oppgjøret blant kunstnerne etter 1945..

Les også omtale i Morgenbladet.

Vedr. forvaltningsplan for Rød - Dirhue

Les Ola-Kristian Hoff sine kommentarer til høring av forvaltningsplan for Rød - Dirhue landskapsvernområde på Tjøme

Noen notater fra Skåne

Fra "Poetiska strøvtåg i Vilhelm Ekelunds landskap. En sommarodysse med Algot Werin":

Brev til / fra / om Vilhelm Ekelund og Alf Larsen

1912-05-06 fra VE poste restante Kbh. til AL. VE sender sin adr; Skandinavisk pensionat

Redegjørelse fra styret vedrørende Alf Larsen og antisemittisme

Alf Larsen bestemte i sitt testamente at det etter hans død skulle opprettes en stiftelse som skulle forvalte hans litterære arv. En slik stiftelse ble etablert i 1980, under ledelse av Larsens venn Bror von der Lippe.

Forvaltningen var lenge passiv og det ble ikke foretatt noen systematisk registrering av det rikholdige materialet Larsen etterlot seg. Man fulgte heller ikke opp med hensyn til de nødvendige formalia som lovgivningen etter hvert krevde.

Alf Larsens litterære stiftelse ble så rekonstituert i november 1994, etter at von der Lippe hadde trukket seg. Terje Christensen, Helge Johnsen, Oddvar Granly og Cato Schiøtz ble styremedlemmer, med førstnevnte som formann.

Forholdet til de formelle krav i stiftelsesloven ble nå ivaretatt, og det nye styret fikk et innblikk i den betydelige mengden ikke-systematiserte dokumenter som inngikk i stiftelsen.

I 2002 tok Ragnar Ytrehus og Henrik Jørgensen på seg det møysommelige arbeidet med å grovsortere, registrere og beskrive det etterlatte materialet i en oversikt. De rundt 500 arkivobjektene (tilsvarende 15 hyllemeter) ble gitt navn etter titler som enten allerede var brukt om materialet eller som kunne sies å kjennetegne innholdet, for eksempel «Janus», «Tanker i tiden», «Jødeproblemet» osv.

Ytrehus opprettet på samme tid en hjemmeside for stiftelsen hvor nærmere informasjon med hensyn til Alf Larsens biografi og livsverk ble inntatt. Etter hvert ble hjemmesiden også en inngang til flere tusen digitaliserte dokumenter fra arkivet.

Styret ble senere supplert med Ytrehus, Jørgensen og Terje G. Simonsen. Styret hadde nå sin oppmerksomhet på spørsmål omkring oversikt, sikkerhet og tilgjengelighet. I den grad noen av styrets medlemmer fant tid eller anledning til å gjennomføre dypdykk i materialet var dette motivert av spesiell interesse (for eksempel for å belyse forholdet mellom Larsen og andre forfattere, Tjøme o.a.).

I 2008 bestemte styret seg for å overdra hele stiftelsens arkiv til Nasjonalbiblioteket. Dette ble gjort ved avtale datert 19. august 2008 og gjennomført før jul 2008.

Alle Larsens etterlatte dokumenter har siden den tid vært offentlig tilgjengelig i Nasjonalbiblioteket. Det var et viktig hensyn bak overdragelsen til Nasjonalbiblioteket at hele materialet – uten unntak – skulle være offentlig tilgjengelig og gjenstand for forskning.

Enkelte av styrets medlemmer var klar over at noen i miljøet rundt Larsen hadde registrert at Larsen, i enkelte sammenhenger, muntlig hadde uttalt seg i antisemittiske vendinger. Det var ikke kjent for styret om Larsen også hadde formulerte disse synspunktene skriftlig.

Larsens antisemittisme var bl.a. registrert og svært kort kommentert i Larsenbiografien av Henri Werring som ble utgitt i 1977 (s. 182). Werring, som begynte på sitt biografiske arbeid allerede på slutten av 1950-tallet, har åpenbart hatt tilgang til en del av, eller hele, materialet.

Det er imidlertid ikke skrevet noe om antisemittisme hos Alf Larsen i de store oversiktsverk, verken i litteraturhistoriske fremstillinger eller i Norsk idéhistorie bind V (skrevet av Hans Fredrik Dahl).

Etter at Tore Rem offentliggjorde først bind av sin Jens Bjørneboe-biografi i 2010 oppsto det en diskusjon om Larsens holdninger. Rem viste at Larsen i hvert fall ved én anledning hadde uttalt seg som en Holocaustbenekter.

I forlengelsen av debatten gjennomgikk Jan-Erik Ebbestad Hansen enkelte deler av Larsen-arkivet og skrev en større kronikk i Morgenbladet, hvor han påviste sterke, primitive og vulgære antisemittiske uttalelser i noen av Alf Larsens upubliserte etterlatte skrifter.

Disse funnene ble bl.a. gjort i de dokumentene som var blitt systematisert og katalogisert under tittelen "Jødeproblemet".

Personer i styret har i tiden etter dette bidratt til å belyse problematiske forhold bla gjennom artiklene ”Alf Larsen og Æresretten” (Schiøtz), ”Alf Larsens antisemittisme” (Jørgensen) og ”Fredningen på Rød” (Ytrehus).

Styret i Alf Larsens stiftelse har, som nevnt ovenfor, ønsket full åpenhet med hensyn til opplysninger vedrørende Alf Larsens biografi og livsverk – også i form av artikler / avhandlinger som viser negative sider ved Larsen.

Vi er åpne for at man hittil kanskje bare har avdekket noe av Alf Larsens antisemittisme – og imøteser med interesse nye arbeider som måtte foreligge om dette spørsmålet.

Stiftelsen tar selvsagt på det sterkeste avstand fra Larsens antisemittisme i enhver form den måtte foreligge.

Styret i Alf Larsens litterære stiftelse
7. mars 2013

"Raseidealer er menneskehetens forfall"

Om antroposofien og anklagene om antisemittisme. Med et essay av Cato Schiøtz: Antroposofi og antisemittisme - situasjonen i Norge og om Alf Larsen spesielt. Utkommet på Antropos Forlag, 2012. Mer om utgivelsen på forlagets nettsider.

Den jordiske vandringsmann - et naturmytisk pilegrims-epos?

Innlegg av Eivind Luthen på Alf Larsen-kveld i Villa Møllebakken i Tønsberg 15. november 2012

Alf Larsen, i sporene til Grundtvig

Innlegg av Henrik Jørgensen på Alf Larsen-kveld i Villa Møllebakken i Tønsberg 15. november 2012

Larsen mer digitalt tilgjengelig

Det aller meste, inkludert Larsens første bok fra 1912, er nå digitalt tilgjengelig via Nasjonalbibliotekets tjeneste bokhylla.no. Se oversikt et stykke ned i høyre kolonne for de enkelte verker.

”Dansketiden”(1903-1921)

- I dikteren Alf Larsens fotspor i København. Ved: Oddvar Granly, Henrik Jørgensen og Ragnar Ytrehus. Torsdag 15. november kl. 18. Kr 100 (50). Forfriskninger i den litterære salong. Arr: Villa Møllebakken / Rederiet, St Olavs gt. 6, Tønsberg.

Nye gravskrifter

Bjørn M Moen har nylig utgitt en bok om gravskrifter, der han siterer flere av Alf Larsens "Gravskrifter fra Tjøme kirkegård" (fra diktsamlingen En tangkrans, 1959), samt to strofer av diktet "Øens Kirkegård" (fra diktsamlingen Indgangen, 1915). Se forlagets nyhetsbrev om boken Gravskrifter.

Mere digitalt Janus!

Første, andre og tredje årgang (1933, 34, 35) av tidsskriftet Janus er nå tilgjengelig digitalt

Tilvekst til Larsen-arkivet

Ytterligere en kasse med materiale etter Alf Larsen vil bli overlevert Nasjonalbiblioteket som tidligere har overtatt en stor mengde materiale fra Alf Larsen-stiftelsen.

Alf Larsens Nattetanker

I 1959 utga Dreyers Forlag boken Nattetanker av Alf Larsen. Boken representerer en helt spesiell samling korttekster, ikke dikt og heller ikke aforismer, men refleksjoner, innsikter og erfaringer fra et langt og levd liv, gjennomsyret av den metafysiske streben, som er så markant hos Alf Larsen. Les mer av Cato Schiøtz sin artikkel i tidsskriftet Libra nr 3 2011

Alf Larsen og Æresretten

Formålet med denne artikkelen er å gi et bidrag til vurderingen av Alf Larsens forhold under krigen, med hovedvekt på den såkalte "Æresretten". Æresretten ble oppnevnt av Den norske Forfatterforening i 1945, og hadde som oppgave å ta stilling til norske forfatteres holdning til okkupasjonsmakten og vurdere om det var grunnlag for kritikk, eventuelt eksklusjon. Les mer av Cato Schiøtz sin artikkel i tidsskriftet Libra nr 3 2011

Alf Larsens antisemittisme

Det finnes antisemittiske tekster blant dikteren Alf Larsens etterlatte skrifter. I forbindelse med Bjørneboe/ Rem-debatten høsten 2009, ble dette gjort kjent for offentligheten gjennom et essay i Morgenbladet av idéhistorikeren Jan Erik Ebbestad Hansen. Han erklærte ved dette tilfelle Alf Larsen for norsk litteraturs største antisemitt. Størstedelen av tekstene det her refereres til, er samlet og redigert til et verk med tittelen Jødeproblemet, et verk Ebbestad Hansen hevder Larsen selv anså som et hovedverk! Det er imidlertid vanskelig å forstå en slik uttalelse sett i lys av at Jødeproblemet aldri ble utgitt. Les mer av Henrik Jørgensens artikkel i Libra nr 3 2011

Fredningen på Rød

På Alf Larsens Tjøme står naturfredning mot friluftsliv: ”Bare de to ord sammen ”naturfredet” og ”friluftsområde” er jo en åpenbar selvmotsigelse”, skriver Larsen. - ”Der hvor publikum kan ferdes ”fritt” der er ingenting mer fredet, men alt er ufredet: trær og busker, lyng og gress, fugler og dyr. Alt blir før eller senere tråkket ned, ribbet og skamfert, jaget og forstyrret.” Les mer av Ragnar Ytrehus sin artikkel i Libra nr 3 2011

Om Alf Larsen i Libra

Tidsskriftet Libra bringer mye stoff om Alf Larsen i sitt neste nr som kommer i annen halvdel av oktober.

Alf Larsen-maske

Denne masken, datert 1959, var blant det materiale Alf Larsens Litterære Stiftelse fikk overta etter Bror von der Lippe for en tid tilbake. Masken er trolig utført av billedhuggeren Carl E. Paulsen i Tønsberg.

"Nytt" Alf Larsen-materiale

En "ny" kasse med papirer etter Alf Larsen blir nå gjennomgått for å få en oversikt over materialet, som ihvertfall skriver seg fra tiden mellom 1948 og 1955, ut fra det vi kan se av enkelte tidfestede dokumenter. I god Alf Larsen-ånd er det et sammensatt materiale med dikt, natte-tanker og enkelte lengre tekster. Blant annet er det en del mindre dikt / kortprosa der han skriver om sin barndoms øy Hudø.

"Kveldsbønn" med i ny bok

"Mange er de som har opplevd spor av den levende Gud i sitt liv. Noen har evnet å uttrykke sine erfaringer i ord, poesi, kunst, musikk, slik at også andre kan få et blikk inn deres religiøse virkelighet. Denne boken gjengir et utvalg av slike tekster, samlet av den kjente NRK-veteranen Helene Freilem Klingberg.” (Fra forlagets omtale av boken Jeg ser hans spor. Gudslengsel og gudstro i litteraturen. Luther / Dreyer 2010).

Ny bok : Poetisk territorium

Hva er det i diktet og dikteruniverset som gir den poetiske kvaliteten? I denne boken utforsker Rolf Vige dette spørsmålet i 18 artikler. Boken tar for seg diktning som spenner fra Goethe og Baudelaire via Ivar Aasen og Ibsen til Wildenvey, Alf Larsen, Gunnar Reiss-Andersen og Olav Aukrust. Mer om boken på (nye) Dreyer forlags nettsider.

Hvalenes sang på CD

Tirsdag 25. mai var det konsert med Kjetil Bjørnstad og Sjøbodkoret i Svend Foyns bedehus i Tønsberg. Anledningen var lanseringen av CDen Hvalenes Sang, et resultat av konsertprosjektet i regi av Vestfoldfestspillene i 2009. I verket er benyttet tekster av Alf Larsen, Aasmund Brynhildsen og Peter Wessel Zapffe.

Alf Larsen-aften i Kampen kirke 2. påskedag

Mandag 5. april kl 19:30 blir det Alf Larsen-aften i Kampen kirke. Medvirkende er skuespiller Svein Erik Brodal og pianisten Wolfgang Plagge. Billetter ved inngangen. Bildet er hentet fra www.kampenkirke.no

Det Jan-Erik Ebbestad Hansen ikke skriver – en kommentar til debatten om Alf Larsen

"Det har nylig pågått en debatt i Morgenbladet som i korte trekk handler om Alf Larsen som antisemitt. I denne debatten har det vært lite rom for nyanser, og det betyr at den jevne leser sitter igjen med et bilde av Alf Larsen som en forfatter hvis intensjon hovedsakelig var å fremme antisemittiske synsmåter, intet mer. Det er beklagelig at dette er det eneste som skal bli stående igjen etter en forfatter som i sin samtid ble regnet som en av de helt store", skriver Henrik Jørgensen i denne artikkelen. Artikkelen er tidligere publisert i tidsskriftet Libra 4/2009.

Alf Larsen og antisemittismen

Bjørn M. Moen gjør seg noen betraktninger omkring Alf Larsen etter omtalen i Morgenbladet sist høst, der det ble avslørt at Larsen på sine eldre dager gav uttrykk for sterkt antisemittiske holdninger; "Før krigen kritiserte Larsen nazistenes pogromer på det skarpeste i sitt tidsskrift Janus, men etter 1945 kalte han jøden ”rotten i menneskeheten” (sic). Hva var skjedd med ham, hva i alle dager foregikk i den mannens hode?" Artikkelen er tidligere publisert i tidsskriftet Libra 4/2009. 

Alf larsens forhold under krigen utredes nærmere

Alf Larsens litterære stiftelse stiller et stipend til rådighet for å få belyst nærmere Alf Larsens forhold under krigen. En foreløpig avtale er gjort med Cand. Philol. Henrik Jørgensen, som tidligere har skrevet hovedoppgave om Alf Larsen. Det er hensikten at resultater fra studien skal foreligge i løpet av våren 2010.

Rem- / Bjørneboe-debatten oppsummert

"I boken sin oppfylte Tore Rem alle de krav man kan stille til en vitenskapelig biografi. I den påfølgende debatten ble han lokket ut på glattisen." Slik oppsummerer Trond Berg Eriksen høstens debatt i essayet "Ta dem, svina!" i Morgenbladet 11. desember 2009.

"Søvnen" med i ny bok

Rosemarie Köhn og Susanne Sønderbo har nå kommet med en ny bok i serien ”Gode ord til livet”. I år handler boken om drømmer og i den anledning er teksten ”Søvnen” av Alf Larsen tatt med i utvalget.

Ny bok : Veierland forteller

Tirsdag 21. juli kl. 19:30 lanserer Lillevi Berg Kristoffersen sin bok "Veierland forteller" på Veierland Vel. I boken formidler hun små bilder av Veierlands historie, slik hun, som en rotfast gjest, opplever dem. Hun gjengir bla. Alf Larsens dikt "De forsvundne ekeskoger på Tjøme" samt en anekdote knyttet til Larsens omfattende bibliotek på Rød på Tjøme. Ved lanseringen blir det opplesning fra boken og visning av fotografier. Alle er hjertelig velkomne!

Leksikalt!

Både Store Norske Leksikon og Norsk Biografisk Leksikon bringer omtaler av Alf Larsen.

I kunstens tjeneste - digitalt

Nasjonalbiblioteket har nå sørget for å gjøre Alf Larsens essaysamling "I kunstens tjeneste" (1964) digitalt tilgjengelig slik allerede 12 av bøkene hans er. Dette er et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og Alf Larsens litterære stiftelse. Snarveier til de digitale bøkene finnes under overskriften "Alf Larsen digitalt fra Nasjonalbiblioteket" i høyre kolonne her på Larsen-stiftelsens nettsted.

Om Alf Larsen i Tjuma 2008

I årets utgave av Tjøme historielags årsskrift, Tjuma, inngår en omfattende artikkel som tar for seg Alf Larsen og hans virke på og for Tjøme. Artikkelen er kalt For Tjømes ve og vel. Årsskriftet ble omtalt av Svein Døvle Larssens i Tønsbergs Blad 23. desember 2008

Nasjonalbiblioteket overtar Alf Larsen-materiale

Tirsdag den 10. desember 2008 overtok Nasjonalbiblioteket arkivet etter Alf Larsen fra Alf Larsens Litterære Stiftelse. Arkivet omfatter anslagsvis 15 hyllemeter materiale. Opphavsretten til materialet forblir hos stiftelsen. Materialet kan fritt kopieres, siteres og publiseres uten tillatelse fra rettighetshaver. Nasjonalbiblioteket kan fritt digitalisere materialet og gjøre det tilgjengelig på sine nettsider. Materialet vil bli tillatt lest på Spesiallesesalen under Håndskriftsamlingens vanlige regler for sikkerhet. Arkivet er registrert i Håndskriftsamlingens katalog, Hanske, som Ms.fol. 4274.

København og Tjøme

Idar Stegane skriver om "København og Tjøme, Alf Larsen sine poetiske stader" i boken "Stedet - Modernisme i nordisk lyrikk 2", som nå foreligger. Boken er utgitt ved Helsingfors universitet og er redigert av Hadle Oftedal Andersen, Peter Stein Larsen og Louise Mønster. Se omtale av boken i Bergens Tidende.

Alf Larsen : Med vår under vingen

«Alf Larsens nye diktsamling faar titelen «Med vaar under vingen». Den slutter sig til siste del av hans forrige diktsamling, som utkom ifjor», skriver Tønsbersg Blad i november 1928. «I samme toneart og om de samme emner dikter han også i "Med vår under vingen" (1928). Men i samlingens siste avsnitt, "Nattetanker" merker man en endring. Her den religiøse følelse i stadig stigen ..." skriver Kristian Elster i sin litteraturhistorie.

Alf Larsen : I vindens sus

«Det er gaaet en halv Snes Aar siden Alf Larsen sidst udgav en Bog. Hans første store og vægtige Samling Digte, Vinterlandet, gav ham Plads blandt hans Generations bedste Digtere. Alf Larsen har siden da levet meget isoleret paa en lille Ø – hans nye store Bog er dybt mærket af denne Ensomhed», skriver Christian Rimestad i danske Politiken.

Alf Larsen : I Frankrike

Fra St. Andreascollegiet i Danmark fikk Alf Larsen i 1909 hjelp til å reise til Marseille, der han var fra november 1909 til juli 1910. «I Frankrike la han grunnlaget til sin omfattende orientering i europeisk åndsliv, han sluttet seg til det han kalte «den store tradisjon», Mester Eckehart, Pascal, Goethe og de store russiske forfattere", forteller B A Butenschøn.

Alf Larsen : Digte

"Søger man i Lede ved Tidens Litteratur efter en Mand, der endnu har "de gamles Tone", Strenghed, Alvor, Struktur, er det ens Blik Standser ved Alf Larsen. Den formelle Fasthed, der udspringer af hensynsløs Fordybelse i Emnet, og som udmærker Alf Larsen, er ogsaa hvad moderne Billedkunst efterstræber, og derfor er det naturligt, at et Malerblad som Klingen har givet Alf Larsen en Plads i sit Hjerte", skriver Otto Gelsted i Klingen nr 10-12, 1919.

Alf Larsen : Billeder fra den gamle stue

"Først i denne Bog har Alf Larsen for Alvor opdaget Menneskene - til Forskel fra Generaliseringen Mennesket, som altid har staaet hans Hjerte nær. Han har fundet dem i sig selv, i Minderne om sin Barndoms Land, forstærkede maaske, ved et nyt besøg paa Stedet, og hans hele Bog er da en Hjemkomst ..."

Alf Larsen : Ung(e) digter(e)

1909 er året da Alf Larsen, under pseudonymet Alf Ingebrekt, presenterer seg som dikter. Høydepunktet er da han bidrar i antologien Unge Digtere, utgitt i København. Hans bidrag er prosateksten «En Skitse i Graat», samt diktene Rovise, Oldingen i Skærene og Suprema nox. Redaktører for antologien er Hans Ahlmann, Kai Friis-Møller og Axel Juel.

Alf Larsen : Farmand-årene

Fra 1948 var Farmand i mange år "Larsens hovedorgan med stadige innlegg og faste spalter (bl.a. Tanker i tiden og Nattetanker")

Presentasjon: Alf Larsen (1885 – 1967)

Biografisk presentasjon ved Kåre Glette. Fra Vestfoldportalen. Foto: Høgskolen i Vestfold

Om litteratur og antroposofi - i Litteraturhuset

Mer enn 150 publikummere samlet seg tirsdag 14. oktober i Litteraturhuset i Oslo for å høre Cato Schiøtz og Petter Norman Waage foredra og kommentere om temaet litteratur og antroposofi. Bak arrangementet stod Antroposofisk Selskap i Norge, Antropos Forlag og Forum Berle. Se omtale i Antropost 2008-8 / Se programmet. Foto: Litteraturhuset

Vegetasjon og flora på Rød og Dirhue

Sommerene 1973-75 tilbragte Kjell Hernes på Rød og Dirhue for å kartlegge området botanisk i forbindelse med en hovedfags-oppgave. På grunn av fredningen var området lite slitt av badegjester og besøkende, og Hernes fant en svært variert flora. Deler av oppgaven ble historisk preget, fordi fredningen i sin tid var grunnlaget for at Universitetet i Oslo fikk området til forskning. Vi har gjort tilgjengelig deler av oppgaven, fra hhv. Del 1 og Del 2. Arbeidet resulterte også i en artikkel i Natur i Vestfold, 1979. [Alt publisert med forfatterens tillatelse]

Hva skjer med Vesta?

Lokale krefter har sendt Stiftelsen Hudøy brev med anmodning om å sette igang utredningsarbeide med tanke på restaurering av Vesta på Hudøy, Larsen-familiens hjem fra ca 1902 til 1924. Hva kan være fornuftig bruk av et restaurert hus? Ideer er velkomne, bruk gjerne kommentarknappen.

Du bukt som mørkner av ekeløv

Fremført for første gang av Vrengenkoret under kulturuken på Tjøme i oktober 2002. Diktet er av Alf Larsen, tonesatt av Øystein Sjøvaag Heimdal fra Tjøme. Publiseres med komponistens samtykke. Se noter / arrangement

Kveldsbønn

Alf Larsens dikt, Kveldsbønn ble første gang utgitt i 1946 og er - naturlig nok - senere blitt ett av hans mest siterte dikt. For dette diktet inneholder det hele: Hans innlevelse i naturen, hans gjennomarbeidede form, hans åndelige forankring. I dette heftet bringer vi diktet, og belyser det med utdrag fra brevvekslingen omkring utgivelsen for mer enn et halvt århundre siden." (Fra omslaget på heftet Kveldsbønn - møte med Alf Larsens diktning. Privat trykk ved Barthold A. Butenschøn, distribuert av Andresen & Butenschøn AS, 2000). Heftet gjengis med tillatelse fra utgiveren Hans B. Butenschøn. Se heftet

Larsens førsteutgaver

Les mer om Alf Larsen og utgivelsene hans i "Norske Førsteutgaver", 2006 av Cato Schiøtz og Bjørn Ringstrøm. Se teksten

Alf Larsen: Antroposof, filosof og dikter

Artikkel av Inger Johanne Schüssler i Bokvennen nr. 2 - 2004. Publisert her med tillatelse fra forfatter og tidsskrft. Se artikkel

Alf larsen og bladet Klingen

Søger man i Lede ved Tidens Litteratur efter en Mand, der endnu har "de gamles Tone", Strenghed, Alvor, Struktur, er det ens Blik Standser ved Alf Larsen. Den formelle Fathed, der udspringer af hensynsløs Fordybelse i Emnet, og som udmærker Alf Larsen, er ogsaa hvad moderne Billedkunst efterstræber, og derfor er det naturligt, at et Malerblad som "Klingen" har givet Alf Larsen en Plads i sit Hjerte", skriver Otto Gelsted i Klingen nr 10-12, 1919. Klingens tre årganger er digitalt tilgjengelig fra Det Kongelige Bibliotek i København. Se mer om Klingen

Om Alf Larsens danske svigermor

Juliane Blicher-Hansen arbejdede i 38 år som leder af et af de få længerevarende forsøg på at forene højskoletanke med faglig uddannelse. Samtidig lykkedes det hende at bringe grundtvigsk menighedsliv og kvindesag under samme tag." Les mer om Alf Larsens danske svigermor i det digitale Dansk Kvindebiografisk Leksikon. Se mer om svigermor.

Musikk til Kveldsbønn

Kantor Svein Erik Gundersen i Glemmen kirke, Fredrikstad, har satt musikk til Alf Larsens dikt Kveldsbønn. Verket publiseres her med komponistens tillatelse.

Alf Larsen : En biografisk skisse

"Han kom fra Hudø, forfedrene var øyfolk. Faren Adolf Larsen og moren Kristine Iversen giftet seg i 1884, sommeren etter kom Alf til verden som førstemann av i alt syv barn. «Sent og tidlig var han på farten med alle sine gjøremål, teiner og garn og kanskje litt lek innimellem, skjønt han var et alvorlig barn --- Om høsten ble det skutt noen sjøfugl med en gammel muskedunder, Alf ble en mester til å håndtere den fra den vesle snekken sin ..." Les mer

Alf Larsen-tekst i høringsbok til ny norsk salmebok

Eide forlag har fått i oppdrag å utgi Den norske kirkes nye salmebøker og liturgi. I den forbindelse skal det først utgis en salmebok på høring med de nye salmene som foreslås tatt med i den nye liturgien. Salmen "O Gud, ha takk for lys og luft", med tekst av Alf Larsen (fra diktet Kveldsbønn) og toner av Trond H.F.Kverno er foreslått å bli med i den nye samlingen.