torsdag 9. mai 2013
tirsdag 9. april 2013
Noen notater fra Skåne
Fra "Poetiska strøvtåg i Vilhelm Ekelunds landskap. En sommarodysse med Algot Werin":
"Vi for ... Till Stehag, dær Vilhelm Ekelund føddes den 14 oktober 1880. Stehag ... ær belaget næra Ringsjøn, just dær slætten i søder møter skogen från norr." Werin er vokst opp i samme trakt som Ekelund. Han traff aldri Ekelund, "... jag var faktisk lite rædd før att møta honom. Han va ju kænd før sin otillgænglighet. ... En orsak till min rædsla va också att jag hade skrivit om honom och hans bøcker och visste att han sællan eller aldrig gillade sina recensenter och kritiker".
"Vi for ... Till Stehag, dær Vilhelm Ekelund føddes den 14 oktober 1880. Stehag ... ær belaget næra Ringsjøn, just dær slætten i søder møter skogen från norr." Werin er vokst opp i samme trakt som Ekelund. Han traff aldri Ekelund, "... jag var faktisk lite rædd før att møta honom. Han va ju kænd før sin otillgænglighet. ... En orsak till min rædsla va också att jag hade skrivit om honom och hans bøcker och visste att han sællan eller aldrig gillade sina recensenter och kritiker".
Brev til / fra / om Vilhelm Ekelund og Alf Larsen
1912-05-06 fra VE poste restante Kbh. til AL. VE sender sin adr; Skandinavisk pensionat
1912-11-08 fra VE i København, Provinshotellet til AL. VE samme kveld mottatt AL sin bok og takker for den. Boken sendt fra Kristiania, så da kan de ikke møtes i Kbh. "Många gång har jag tænkt be vår gemensamme væn Gustaf Otto Adelborg (nu i Petersburg) att sænda ær en hælsning från mig."..."jag kænner ingen dansk forfattare, och ni ær den første som sænder mig en bok.
1912-11-08 fra VE i København, Provinshotellet til AL. VE samme kveld mottatt AL sin bok og takker for den. Boken sendt fra Kristiania, så da kan de ikke møtes i Kbh. "Många gång har jag tænkt be vår gemensamme væn Gustaf Otto Adelborg (nu i Petersburg) att sænda ær en hælsning från mig."..."jag kænner ingen dansk forfattare, och ni ær den første som sænder mig en bok.
tirsdag 5. mars 2013
Redegjørelse fra styret vedrørende Alf Larsen og antisemittisme
Alf Larsen bestemte i sitt testamente at det etter hans død skulle opprettes en stiftelse som skulle forvalte hans litterære arv. En slik stiftelse ble etablert i 1980, under ledelse av Larsens venn Bror von der Lippe.
Forvaltningen var lenge passiv og det ble ikke foretatt noen systematisk registrering av det rikholdige materialet Larsen etterlot seg. Man fulgte heller ikke opp med hensyn til de nødvendige formalia som lovgivningen etter hvert krevde.
Alf Larsens litterære stiftelse ble så rekonstituert i november 1994, etter at von der Lippe hadde trukket seg. Terje Christensen, Helge Johnsen, Oddvar Granly og Cato Schiøtz ble styremedlemmer, med førstnevnte som formann.
Forholdet til de formelle krav i stiftelsesloven ble nå ivaretatt, og det nye styret fikk et innblikk i den betydelige mengden ikke-systematiserte dokumenter som inngikk i stiftelsen.
I 2002 tok Ragnar Ytrehus og Henrik Jørgensen på seg det møysommelige arbeidet med å grovsortere, registrere og beskrive det etterlatte materialet i en oversikt. De rundt 500 arkivobjektene (tilsvarende 15 hyllemeter) ble gitt navn etter titler som enten allerede var brukt om materialet eller som kunne sies å kjennetegne innholdet, for eksempel «Janus», «Tanker i tiden», «Jødeproblemet» osv.
Ytrehus opprettet på samme tid en hjemmeside for stiftelsen hvor nærmere informasjon med hensyn til Alf Larsens biografi og livsverk ble inntatt. Etter hvert ble hjemmesiden også en inngang til flere tusen digitaliserte dokumenter fra arkivet.
Styret ble senere supplert med Ytrehus, Jørgensen og Terje G. Simonsen. Styret hadde nå sin oppmerksomhet på spørsmål omkring oversikt, sikkerhet og tilgjengelighet. I den grad noen av styrets medlemmer fant tid eller anledning til å gjennomføre dypdykk i materialet var dette motivert av spesiell interesse (for eksempel for å belyse forholdet mellom Larsen og andre forfattere, Tjøme o.a.).
I 2008 bestemte styret seg for å overdra hele stiftelsens arkiv til Nasjonalbiblioteket. Dette ble gjort ved avtale datert 19. august 2008 og gjennomført før jul 2008.
Alle Larsens etterlatte dokumenter har siden den tid vært offentlig tilgjengelig i Nasjonalbiblioteket. Det var et viktig hensyn bak overdragelsen til Nasjonalbiblioteket at hele materialet – uten unntak – skulle være offentlig tilgjengelig og gjenstand for forskning.
Enkelte av styrets medlemmer var klar over at noen i miljøet rundt Larsen hadde registrert at Larsen, i enkelte sammenhenger, muntlig hadde uttalt seg i antisemittiske vendinger. Det var ikke kjent for styret om Larsen også hadde formulerte disse synspunktene skriftlig.
Larsens antisemittisme var bl.a. registrert og svært kort kommentert i Larsenbiografien av Henri Werring som ble utgitt i 1977 (s. 182). Werring, som begynte på sitt biografiske arbeid allerede på slutten av 1950-tallet, har åpenbart hatt tilgang til en del av, eller hele, materialet.
Det er imidlertid ikke skrevet noe om antisemittisme hos Alf Larsen i de store oversiktsverk, verken i litteraturhistoriske fremstillinger eller i Norsk idéhistorie bind V (skrevet av Hans Fredrik Dahl).
Etter at Tore Rem offentliggjorde først bind av sin Jens Bjørneboe-biografi i 2010 oppsto det en diskusjon om Larsens holdninger. Rem viste at Larsen i hvert fall ved én anledning hadde uttalt seg som en Holocaustbenekter.
I forlengelsen av debatten gjennomgikk Jan-Erik Ebbestad Hansen enkelte deler av Larsen-arkivet og skrev en større kronikk i Morgenbladet, hvor han påviste sterke, primitive og vulgære antisemittiske uttalelser i noen av Alf Larsens upubliserte etterlatte skrifter.
Disse funnene ble bl.a. gjort i de dokumentene som var blitt systematisert og katalogisert under tittelen "Jødeproblemet".
Personer i styret har i tiden etter dette bidratt til å belyse problematiske forhold bla gjennom artiklene ”Alf Larsen og Æresretten” (Schiøtz), ”Alf Larsens antisemittisme” (Jørgensen) og ”Fredningen på Rød” (Ytrehus).
Styret i Alf Larsens stiftelse har, som nevnt ovenfor, ønsket full åpenhet med hensyn til opplysninger vedrørende Alf Larsens biografi og livsverk – også i form av artikler / avhandlinger som viser negative sider ved Larsen.
Vi er åpne for at man hittil kanskje bare har avdekket noe av Alf Larsens antisemittisme – og imøteser med interesse nye arbeider som måtte foreligge om dette spørsmålet.
Stiftelsen tar selvsagt på det sterkeste avstand fra Larsens antisemittisme i enhver form den måtte foreligge.
Styret i Alf Larsens litterære stiftelse
7. mars 2013
Forvaltningen var lenge passiv og det ble ikke foretatt noen systematisk registrering av det rikholdige materialet Larsen etterlot seg. Man fulgte heller ikke opp med hensyn til de nødvendige formalia som lovgivningen etter hvert krevde.
Alf Larsens litterære stiftelse ble så rekonstituert i november 1994, etter at von der Lippe hadde trukket seg. Terje Christensen, Helge Johnsen, Oddvar Granly og Cato Schiøtz ble styremedlemmer, med førstnevnte som formann.
Forholdet til de formelle krav i stiftelsesloven ble nå ivaretatt, og det nye styret fikk et innblikk i den betydelige mengden ikke-systematiserte dokumenter som inngikk i stiftelsen.
I 2002 tok Ragnar Ytrehus og Henrik Jørgensen på seg det møysommelige arbeidet med å grovsortere, registrere og beskrive det etterlatte materialet i en oversikt. De rundt 500 arkivobjektene (tilsvarende 15 hyllemeter) ble gitt navn etter titler som enten allerede var brukt om materialet eller som kunne sies å kjennetegne innholdet, for eksempel «Janus», «Tanker i tiden», «Jødeproblemet» osv.
Ytrehus opprettet på samme tid en hjemmeside for stiftelsen hvor nærmere informasjon med hensyn til Alf Larsens biografi og livsverk ble inntatt. Etter hvert ble hjemmesiden også en inngang til flere tusen digitaliserte dokumenter fra arkivet.
Styret ble senere supplert med Ytrehus, Jørgensen og Terje G. Simonsen. Styret hadde nå sin oppmerksomhet på spørsmål omkring oversikt, sikkerhet og tilgjengelighet. I den grad noen av styrets medlemmer fant tid eller anledning til å gjennomføre dypdykk i materialet var dette motivert av spesiell interesse (for eksempel for å belyse forholdet mellom Larsen og andre forfattere, Tjøme o.a.).
I 2008 bestemte styret seg for å overdra hele stiftelsens arkiv til Nasjonalbiblioteket. Dette ble gjort ved avtale datert 19. august 2008 og gjennomført før jul 2008.
Alle Larsens etterlatte dokumenter har siden den tid vært offentlig tilgjengelig i Nasjonalbiblioteket. Det var et viktig hensyn bak overdragelsen til Nasjonalbiblioteket at hele materialet – uten unntak – skulle være offentlig tilgjengelig og gjenstand for forskning.
Enkelte av styrets medlemmer var klar over at noen i miljøet rundt Larsen hadde registrert at Larsen, i enkelte sammenhenger, muntlig hadde uttalt seg i antisemittiske vendinger. Det var ikke kjent for styret om Larsen også hadde formulerte disse synspunktene skriftlig.
Larsens antisemittisme var bl.a. registrert og svært kort kommentert i Larsenbiografien av Henri Werring som ble utgitt i 1977 (s. 182). Werring, som begynte på sitt biografiske arbeid allerede på slutten av 1950-tallet, har åpenbart hatt tilgang til en del av, eller hele, materialet.
Det er imidlertid ikke skrevet noe om antisemittisme hos Alf Larsen i de store oversiktsverk, verken i litteraturhistoriske fremstillinger eller i Norsk idéhistorie bind V (skrevet av Hans Fredrik Dahl).
Etter at Tore Rem offentliggjorde først bind av sin Jens Bjørneboe-biografi i 2010 oppsto det en diskusjon om Larsens holdninger. Rem viste at Larsen i hvert fall ved én anledning hadde uttalt seg som en Holocaustbenekter.
I forlengelsen av debatten gjennomgikk Jan-Erik Ebbestad Hansen enkelte deler av Larsen-arkivet og skrev en større kronikk i Morgenbladet, hvor han påviste sterke, primitive og vulgære antisemittiske uttalelser i noen av Alf Larsens upubliserte etterlatte skrifter.
Disse funnene ble bl.a. gjort i de dokumentene som var blitt systematisert og katalogisert under tittelen "Jødeproblemet".
Personer i styret har i tiden etter dette bidratt til å belyse problematiske forhold bla gjennom artiklene ”Alf Larsen og Æresretten” (Schiøtz), ”Alf Larsens antisemittisme” (Jørgensen) og ”Fredningen på Rød” (Ytrehus).
Styret i Alf Larsens stiftelse har, som nevnt ovenfor, ønsket full åpenhet med hensyn til opplysninger vedrørende Alf Larsens biografi og livsverk – også i form av artikler / avhandlinger som viser negative sider ved Larsen.
Vi er åpne for at man hittil kanskje bare har avdekket noe av Alf Larsens antisemittisme – og imøteser med interesse nye arbeider som måtte foreligge om dette spørsmålet.
Stiftelsen tar selvsagt på det sterkeste avstand fra Larsens antisemittisme i enhver form den måtte foreligge.
Styret i Alf Larsens litterære stiftelse
7. mars 2013
tirsdag 5. februar 2013
"Raseidealer er menneskehetens forfall"
mandag 28. januar 2013
onsdag 2. januar 2013
Larsen mer digitalt tilgjengelig
Det aller meste, inkludert Larsens første bok fra 1912, er nå digitalt tilgjengelig via Nasjonalbibliotekets tjeneste bokhylla.no. Se oversikt et stykke ned i høyre kolonne for de enkelte verker.
Ny tilgang til Alf Larsen kildearkiv
Nesten 2200 digitaliserte dokumenter i tilknytning til Alf Larsens liv og virke er tilgjengelig via https://www.dropbox.com/sh/mivlfkjj0yqa3jm/nXAzY2INBN
lørdag 10. november 2012
”Dansketiden”(1903-1921)
- I dikteren Alf Larsens fotspor i København.
Ved: Oddvar Granly, Henrik Jørgensen og Ragnar Ytrehus.
Torsdag 15. november kl. 18. Kr 100 (50). Forfriskninger i den litterære salong.
Arr: Villa Møllebakken / Rederiet, St Olavs gt. 6, Tønsberg.
tirsdag 9. oktober 2012
lørdag 9. juni 2012
Mer arkivmateriale tilgjengelig
En siste rest med diverse arkivmateriale etter Alf Larsen er nå ferdig scannet og overlevert Nasjonalbiblioteket, Materialet gjøres nå også tilgjengelig via alflarsen.org i Alf Larsen kildearkiv.
En del av materialet er notater av typen "Tanker i tiden", der Larsen noterte på små lapper (sedler) som han siden samlet i bunker med strikk rundt. "Sedlene" stammer trolig fra 40- / 50-tallet og viser bla. Larsens syn på jødene, ref tidligere om "Jødeproblemet" (2010). Materialet finnes i mappen kalt sedler.
I materialet er ellers korrespondanse i tilknytning til Alf Larsens mangeårige virke i forlaget Dreyer, materiale omkring Antroposofisk selskap, antroposofi, religion og omkring Larsens svenske forbindelser.
En del av materialet er notater av typen "Tanker i tiden", der Larsen noterte på små lapper (sedler) som han siden samlet i bunker med strikk rundt. "Sedlene" stammer trolig fra 40- / 50-tallet og viser bla. Larsens syn på jødene, ref tidligere om "Jødeproblemet" (2010). Materialet finnes i mappen kalt sedler.
I materialet er ellers korrespondanse i tilknytning til Alf Larsens mangeårige virke i forlaget Dreyer, materiale omkring Antroposofisk selskap, antroposofi, religion og omkring Larsens svenske forbindelser.
torsdag 31. mai 2012
Bjørn M Moen har nylig utgitt en bok om gravskrifter, der han siterer flere av Alf Larsens "Gravskrifter fra Tjøme kirkegård" (fra diktsamlingen En tangkrans, 1959), samt to strofer av diktet "Øens Kirkegård" (fra diktsamlingen Indgangen, 1915). Se forlagets nyhetsbrev om boken Gravskrifter.
fredag 18. mai 2012
Årsmøte 2012
Årsmøte i Alf Larsens Litterære Stiftelse avholdes fredag 25. mai kl 18 i Tønsberg. Til behandling foreligger ordinære årsmøtesaker. Se saksdokumentene
onsdag 14. mars 2012
tirsdag 14. februar 2012
Tilvekst til Larsen-arkivet
tirsdag 15. november 2011
Alf Larsens Nattetanker
I 1959 utga Dreyers Forlag boken Nattetanker av Alf Larsen. Boken representerer en helt spesiell samling korttekster, ikke dikt og heller ikke aforismer, men refleksjoner, innsikter og erfaringer fra et langt og levd liv, gjennomsyret av den metafysiske streben, som er så markant hos Alf Larsen. Les mer av Cato Schiøtz sin artikkel i tidsskriftet Libra nr 3 2011
Alf Larsen og Æresretten
Formålet med denne artikkelen er å gi et bidrag til vurderingen av Alf Larsens forhold under krigen, med hovedvekt på den såkalte "Æresretten". Æresretten ble oppnevnt av Den norske Forfatterforening i 1945, og hadde som oppgave å ta stilling til norske forfatteres holdning til okkupasjonsmakten og vurdere om det var grunnlag for kritikk, eventuelt eksklusjon. Les mer av Cato Schiøtz sin artikkel i tidsskriftet Libra nr 3 2011
Alf Larsens antisemittisme
Det finnes antisemittiske tekster blant dikteren Alf Larsens etterlatte skrifter. I forbindelse med Bjørneboe/ Rem-debatten høsten 2009, ble dette gjort kjent for offentligheten gjennom et essay i Morgenbladet av idéhistorikeren Jan Erik Ebbestad Hansen. Han erklærte ved dette tilfelle Alf Larsen for norsk litteraturs største antisemitt. Størstedelen av tekstene det her refereres til, er samlet og redigert til et verk med tittelen Jødeproblemet, et verk Ebbestad Hansen hevder Larsen selv anså som et hovedverk! Det er imidlertid vanskelig å forstå en slik uttalelse sett i lys av at Jødeproblemet aldri ble utgitt. Les mer av Henrik Jørgensens artikkel i Libra nr 3 2011
mandag 7. november 2011
Fredningen på Rød
På Alf Larsens Tjøme står naturfredning mot friluftsliv: ”Bare de to ord sammen ”naturfredet” og ”friluftsområde” er jo en åpenbar selvmotsigelse”, skriver Larsen. - ”Der hvor publikum kan ferdes ”fritt” der er ingenting mer fredet, men alt er ufredet: trær og busker, lyng og gress, fugler og dyr. Alt blir før eller senere tråkket ned, ribbet og skamfert, jaget og forstyrret.” Les mer av Ragnar Ytrehus sin artikkel i Libra nr 3 2011
søndag 16. oktober 2011
Om Alf Larsen i Libra
Tidsskriftet Libra bringer mye stoff om Alf Larsen i sitt neste nr som kommer i annen halvdel av oktober.
tirsdag 17. mai 2011
Årsmøte i stiftelsen avholdt
Fredag 20. mai avholdt Alf Larsens litterære stiftelse sitt årsmøte, på Hudøy. På møtet ble behandlet tradisjonelle årsmøtesaker som årsberetning, regnskap og valg. Se referatet.
onsdag 29. desember 2010
Alf Larsen-maske
Denne masken, datert 1959, var blant det materiale Alf Larsens Litterære Stiftelse fikk overta etter Bror von der Lippe for en tid tilbake. Masken er trolig utført av billedhuggeren Carl E. Paulsen i Tønsberg.
"Nytt" Alf Larsen-materiale
En "ny" kasse med papirer etter Alf Larsen blir nå gjennomgått for å få en oversikt over materialet, som ihvertfall skriver seg fra tiden mellom 1948 og 1955, ut fra det vi kan se av enkelte tidfestede dokumenter. I god Alf Larsen-ånd er det et sammensatt materiale med dikt, natte-tanker og enkelte lengre tekster. Blant annet er det en del mindre dikt / kortprosa der han skriver om sin barndoms øy Hudø.
søndag 28. november 2010
"Kveldsbønn" med i ny bok
"Mange er de som har opplevd spor av den levende Gud i sitt liv. Noen har evnet å uttrykke sine erfaringer i ord, poesi, kunst, musikk, slik at også andre kan få et blikk inn deres religiøse virkelighet. Denne boken gjengir et utvalg av slike tekster, samlet av den kjente NRK-veteranen Helene Freilem Klingberg.” (Fra forlagets omtale av boken Jeg ser hans spor. Gudslengsel og gudstro i litteraturen. Luther / Dreyer 2010).
søndag 12. september 2010
Ny bok : Poetisk territorium
Hva er det i diktet og dikteruniverset som gir den poetiske kvaliteten? I denne boken utforsker Rolf Vige dette spørsmålet i 18 artikler. Boken tar for seg diktning som spenner fra Goethe og Baudelaire via Ivar Aasen og Ibsen til Wildenvey, Alf Larsen, Gunnar Reiss-Andersen og Olav Aukrust. Mer om boken på (nye) Dreyer forlags nettsider.
søndag 13. juni 2010
tirsdag 25. mai 2010
Hvalenes sang på CD
Tirsdag 25. mai var det konsert med Kjetil Bjørnstad og Sjøbodkoret i Svend Foyns bedehus i Tønsberg. Anledningen var lanseringen av CDen Hvalenes Sang, et resultat av konsertprosjektet i regi av Vestfoldfestspillene i 2009. I verket er benyttet tekster av Alf Larsen, Aasmund Brynhildsen og Peter Wessel Zapffe. Mer informasjon om CDen hos utgiveren Grappa.
fredag 26. mars 2010
Alf Larsen-aften i Kampen kirke 2. påskedag
Mandag 5. april kl 19:30 blir det Alf Larsen-aften i Kampen kirke. Medvirkende er skuespiller Svein Erik Brodal og pianisten Wolfgang Plagge. Billetter ved inngangen. Bildet er hentet fra www.kampenkirke.no
søndag 21. mars 2010
Det Jan-Erik Ebbestad Hansen ikke skriver – en kommentar til debatten om Alf Larsen
"Det har nylig pågått en debatt i Morgenbladet som i korte trekk handler om Alf Larsen som antisemitt. I denne debatten har det vært lite rom for nyanser, og det betyr at den jevne leser sitter igjen med et bilde av Alf Larsen som en forfatter hvis intensjon hovedsakelig var å fremme antisemittiske synsmåter, intet mer. Det er beklagelig at dette er det eneste som skal bli stående igjen etter en forfatter som i sin samtid ble regnet som en av de helt store", skriver Henrik Jørgensen i denne artikkelen. Artikkelen er tidligere publisert i tidsskriftet Libra 4/2009. Les mer ...
søndag 7. mars 2010
Alf Larsen og antisemittismen
Bjørn M. Moen gjør seg noen betraktninger omkring Alf Larsen etter omtalen i Morgenbladet sist høst, der det ble avslørt at Larsen på sine eldre dager gav uttrykk for sterkt antisemittiske holdninger; "Før krigen kritiserte Larsen nazistenes pogromer på det skarpeste i sitt tidsskrift Janus, men etter 1945 kalte han jøden ”rotten i menneskeheten” (sic). Hva var skjedd med ham, hva i alle dager foregikk i den mannens hode?" Artikkelen er tidligere publisert i tidsskriftet Libra 4/2009. Les mer ...
mandag 18. januar 2010
Alf larsens forhold under krigen utredes nærmere
Alf Larsens litterære stiftelse stiller et stipend til rådighet for å få belyst nærmere Alf Larsens forhold under krigen. En foreløpig avtale er gjort med Cand. Philol. Henrik Jørgensen, som tidligere har skrevet hovedoppgave om Alf Larsen. Det er hensikten at resultater fra studien skal foreligge i løpet av våren 2010.
lørdag 12. desember 2009
Rem- / Bjørneboe-debatten oppsummert
"I boken sin oppfylte Tore Rem alle de krav man kan stille til en vitenskapelig biografi. I den påfølgende debatten ble han lokket ut på glattisen." Slik oppsummerer Trond Berg Eriksen høstens debatt i essayet "Ta dem, svina!" i Morgenbladet 11. desember 2009.
fredag 13. november 2009
"Søvnen" med i ny bok
Rosemarie Köhn og Susanne Sønderbo har nå kommet med en ny bok i serien ”Gode ord til livet”. I år handler boken om drømmer og i den anledning er teksten ”Søvnen” av Alf Larsen tatt med i utvalget. Mer info om boken på Juritzen forlag
mandag 19. oktober 2009
Alf Larsen som antisemitt - debatt
"Norsk litteraturs største antisemitt", skriver Jan Erik Ebbestad Hansen om Alf Larsen i Morgenbladet 9. oktober; "Antroposofen Alf Larsen var ikke bare antisemitt. Et etterlatt manuskript dokumenterer at han var norsk litteraturs største antisemitt i det tyvende århundre."
"Alf Larsens antisemittisme sprang ut av hans antirasistiske holdninger", skriver Cato Schiøtz og Ragnar Ytrehus i Alf Larsens Litterære Stiftelse" under tittelen "Antinazist og antisemitt" i Morgenbladet 16. oktober.
"- Framstillingene av forfatteren og antroposofen Alf Larsen må nå suppleres, sier Cato Schiøtz etter funnet av Larsens sterkt antisemittiske manuskript «Jødeproblemet»." (Klassekampen 15. oktober)
Følg saken:
"Alf Larsens antisemittisme sprang ut av hans antirasistiske holdninger", skriver Cato Schiøtz og Ragnar Ytrehus i Alf Larsens Litterære Stiftelse" under tittelen "Antinazist og antisemitt" i Morgenbladet 16. oktober.
"- Framstillingene av forfatteren og antroposofen Alf Larsen må nå suppleres, sier Cato Schiøtz etter funnet av Larsens sterkt antisemittiske manuskript «Jødeproblemet»." (Klassekampen 15. oktober)
Følg saken:
- Ta dem, svina! (Morgenbladet 11. desember 2009)
- Avsluttende bemerkninger (Morgenbladet 30. oktober 2009)
- Antroposofien er kosmopolitisk (Morgenbladet 30. oktober 2009)
- Antroposofenes dugnad (Dagbladet 28. oktober)
- Ønsker antroposof-oppgjør (Klassekampen 24. oktober 2009)
- Antroposofer og andre folkeslag (Morgenbladet 23. oktober)
- Antroposofisk skyggespill (Morgenbladet 23. oktober)
- Takk til Skagen! (Klassekampen 21. oktober)
- Alf Larsen – en tilleggskommentar (Klassekampen ... oktober 2009)
- Grunnløs insinuasjon fra Ebbestad Hansen (Morgenbladet 16. oktober 2009)
- Bjørneboe kan ikke temmes (Dagbladet 16. oktober 2009)
- - En uspiselig type (Klassekampen 15. oktober)
- Antinazist og antisemitt (Morgenbladet 16. oktober 2009)
- Norsk litteraturs største antisemitt (Morgenbladet 9. oktober 2009)
søndag 6. september 2009
Ukjent om forlagskonsulenten
- Det Larsen gjorde i 1920- og 1930-åra er ei heilt ukjend historie. Han var forlagskonsulent og hjelpte fram fleire av dei unge nynorskforfattarane. Mellom desse var både Duun og Krokann, og Larsen var ein nasegrus beundrar av Aukrust. (Cato Schiøtz til Dag og Tid 4. september)
mandag 24. august 2009
Olav Aukrust, Wergeland som voksen
Cato Schiøtz om Olav Aukrusts diktsamling Himmelvarden (1916) i spalten Antikvariatet i Morgenbladet. Schiøtz skriver blant annet at Alf Larsen mente at ingen norsk lyriker nådde Aukrust til knærne; "Å sammenligne Aukrust med Wergeland har kun én mening, hvis man tilføyer at Aukrust er Wergeland som voksen!" skrev Larsen i 1966. Les mer ...
torsdag 25. juni 2009
Ny bok : Veierland forteller
Tirsdag 21. juli kl. 19:30 lanserer Lillevi Berg Kristoffersen sin bok "Veierland forteller" på Veierland Vel. I boken formidler hun små bilder av Veierlands historie, slik hun, som en rotfast gjest, opplever dem. Hun gjengir bla. Alf Larsens dikt "De forsvundne ekeskoger på Tjøme" samt en anekdote knyttet til Larsens omfattende bibliotek på Rød på Tjøme. Ved lanseringen blir det opplesning fra boken og visning av fotografier. Alle er hjertelig velkomne!
fredag 19. juni 2009
Hvalenes Sang
Komponist og forfatter Ketil Bjørnstad har laget musikkverket "Hvalenes Sang" som skal fremføres i Oseberg kulturhus i Tønsberg søndag 28. juni 2009. Det er et bestillingsverk fra Vestfoldfestspillene i forbindelse med Svend Foyn-jubileet. Til verket vil han blant annet bruke lyrikk av Alf Larsen.
Bjørnstad uttaler at han ikke vet noen dikter "som bedre kan sette havets og naturens dynamikk opp mot menneskets eksistensielle situasjon enn Alf Larsen. Siden fangstmannen også var dypt religiøs, er det som om Alf Larsens problemstillinger i stor grad kommer den mer uformulerte Svend Foyn i møte."
Se også:
Bjørnstad uttaler at han ikke vet noen dikter "som bedre kan sette havets og naturens dynamikk opp mot menneskets eksistensielle situasjon enn Alf Larsen. Siden fangstmannen også var dypt religiøs, er det som om Alf Larsens problemstillinger i stor grad kommer den mer uformulerte Svend Foyn i møte."
Se også:
fredag 15. mai 2009
søndag 10. mai 2009
Årsmøte i Alf Larsens Litterære Stiftelse
Alf Larsens Litterære Stiftelse avholdt sitt årsmøte fredag 15. mai på Tjøme. Her ble behandlet bla. årsrapport og regnskap og revisjonsberetning. Se også referat fra årsmøtet.
søndag 8. mars 2009
"København og Tjøme" - En kommentar
Høsten 2008 kom samlingen "Stedet. Modernisme i nordisk lyrikk 2" ut under redaksjon av den norsk-danske trioen Hadle Oftedal Andersen, Peter Stein Larsen og Louise Mønster (Institutionen för nordiska språk och nordisk litteratur / Helsingfors universitet, 2008).
I ett av bidragene i boken skriver professor Idar Stegane om "København og Tjøme - Alf Larsen sine poetiske stader (s 123-139). Artikkelen gir blant annet innsikt i kontakten Larsen hadde med miljøet rundt det danske kunsttidsskriftet Klingen, og bidrar med interessant kildemateriale knyttet til dette.
Artikkelen vekket hos meg noen assosiasjoner, som jeg nedenfor knytter som kommentarer til noen av punktene i Steganes artikkel. Les mer
lørdag 7. februar 2009
I kunstens tjeneste - digitalt
Nasjonalbiblioteket har nå sørget for å gjøre Alf Larsens essaysamling "I kunstens tjeneste" (1964) digitalt tilgjengelig slik allerede 12 av bøkene hans er. Dette er et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og Alf Larsens litterære stiftelse. Snarveier til de digitale bøkene finnes under overskriften "Alf Larsen digitalt fra Nasjonalbiblioteket" i høyre kolonne her på Larsen-stiftelsens nettsted.
Sin egen far, så og si
"I antroposofien fant Jens Bjørneboe et sted hvor han kunne unnslippe sin bakgrunn og bli seg selv". Av Tore Rem. Artikkel i Morgenbladet 30.01.09.
lørdag 3. januar 2009
Til kildene!
På Alf Larsen kildearkiv får du direkte tilgang til arkivmateriale (over 2000 filer) av og omkring Alf Larsen. Dette er en del av hele arkivet etter Alf Larsen som finnes i Nasjonalbiblioteket (se arkivoversikt). Foto: Wikimedia Commons / R. Mathis
mandag 22. desember 2008
Hundre års tosomhet
Antroposofien og Norges åndselite fant hverandre for hundre år siden. Vennskapet er fortsatt varmt. Av Marius Lien. I Morgenbladet 19. desember 2008.
lørdag 13. desember 2008
Om Alf Larsen i Tjuma 2008
I årets utgave av Tjøme historielags årsskrift, Tjuma, inngår en omfattende artikkel som tar for seg Alf Larsen og hans virke på og for Tjøme. Artikkelen er kalt For Tjømes ve og vel. Les også Svein Døvle Larssens anmeldelse av Tjuma i Tønsbergs Blad 23. desember 2008
mandag 8. desember 2008
Nasjonalbiblioteket overtar Alf Larsen-materiale
Tirsdag den 10. desember 2008 overtok Nasjonalbiblioteket arkivet etter Alf Larsen fra Alf Larsens Litterære Stiftelse. Arkivet omfatter anslagsvis 15 hyllemeter materiale. Opphavsretten til materialet forblir hos stiftelsen. Materialet kan fritt kopieres, siteres og publiseres uten tillatelse fra rettighetshaver. Nasjonalbiblioteket kan fritt digitalisere materialet og gjøre det tilgjengelig på sine nettsider. Materialet vil bli tillatt lest på Spesiallesesalen under Håndskriftsamlingens vanlige regler for sikkerhet. Arkivet er registrert i Håndskriftsamlingens katalog, Hanske, som Ms.fol. 4274.
onsdag 26. november 2008
København og Tjøme
Idar Stegane skriver om "København og Tjøme, Alf Larsen sine poetiske stader" i boken "Stedet - Modernisme i nordisk lyrikk 2", som nå foreligger. Boken er utgitt ved Helsingfors universitet og er redigert av Hadle Oftedal Andersen, Peter Stein Larsen og Louise Mønster. Se omtale av boken i Bergens Tidende og Klassekampen,
tirsdag 18. november 2008
torsdag 13. november 2008
Alf Larsen : Med vår under vingen
«Alf Larsens nye diktsamling faar titelen «Med vaar under vingen». Den slutter sig til siste del av hans forrige diktsamling, som utkom ifjor», skriver Tønsbersg Blad i november 1928. «I samme toneart og om de samme emner dikter han også i "Med vår under vingen" (1928). Men i samlingens siste avsnitt, "Nattetanker" merker man en endring. Her den religiøse følelse i stadig stigen ..." skriver Kristian Elster i sin litteraturhistorie.
tirsdag 11. november 2008
Alf Larsen : I vindens sus
«Det er gaaet en halv Snes Aar siden Alf Larsen sidst udgav en Bog. Hans første store og vægtige Samling Digte, Vinterlandet, gav ham Plads blandt hans Generations bedste Digtere. Alf Larsen har siden da levet meget isoleret paa en lille Ø – hans nye store Bog er dybt mærket af denne Ensomhed», skriver Christian Rimestad i danske Politiken.
Alf Larsen : I Frankrike
Fra St. Andreascollegiet i Danmark fikk Alf Larsen i 1909 hjelp til å reise til Marseille, der han var fra november 1909 til juli 1910. «I Frankrike la han grunnlaget til sin omfattende orientering i europeisk åndsliv, han sluttet seg til det han kalte «den store tradisjon», Mester Eckehart, Pascal, Goethe og de store russiske forfattere", forteller B A Butenschøn.
Alf Larsen : Digte
"Søger man i Lede ved Tidens Litteratur efter en Mand, der endnu har "de gamles Tone", Strenghed, Alvor, Struktur, er det ens Blik Standser ved Alf Larsen. Den formelle Fasthed, der udspringer af hensynsløs Fordybelse i Emnet, og som udmærker Alf Larsen, er ogsaa hvad moderne Billedkunst efterstræber, og derfor er det naturligt, at et Malerblad som Klingen har givet Alf Larsen en Plads i sit Hjerte", skriver Otto Gelsted i Klingen nr 10-12, 1919.
Alf Larsen : Billeder fra den gamle stue
"Først i denne Bog har Alf Larsen for Alvor opdaget Menneskene - til Forskel fra Generaliseringen Mennesket, som altid har staaet hans Hjerte nær. Han har fundet dem i sig selv, i Minderne om sin Barndoms Land, forstærkede maaske, ved et nyt besøg paa Stedet, og hans hele Bog er da en Hjemkomst ..."
Alf Larsen : Indgangen
«Med Indgangen slaar Alf Larsen igjennem som dikter», skriver Ernst Sørensen, «Over hele Skandinavien vækker den opsikt, og vore kjendte literaturkritikere slaar straks fast at her har Norge faat en ny betydelig dikter. ... Naar man læser linjer som disse griper man sig i at ønske at norsk var et verdenssprog.» Les mer ...
mandag 10. november 2008
Alf Larsen : Vinterlandet
I 1912 kom Alf Larsens debut diktsamling Vinterlandet ut på Gyldendalske boghandel Nordisk forlag, Kristiania og København. Han bruker her navnet Alf Ingebrekt. "Denne debutant er formodentlig meget ung; thi saa over al maade dyster og livstræt ..." melder Morgenposten i sin anmeldelse 30. desember 1912. Les mer ...
lørdag 8. november 2008
Alf Larsen : Ung(e) digter(e)
1909 er året da Alf Larsen, under pseudonymet Alf Ingebrekt, presenterer seg som dikter. Høydepunktet er da han bidrar i antologien Unge Digtere, utgitt i København. Hans bidrag er prosateksten «En Skitse i Graat», samt diktene Rovise, Oldingen i Skærene og Suprema nox. Redaktører for antologien er Hans Ahlmann, Kai Friis-Møller og Axel Juel.
mandag 3. november 2008
Alf Larsen : Farmand-årene
Fra 1948 var Farmand i mange år "Larsens hovedorgan med stadige innlegg og faste spalter (bl.a. Tanker i tiden og Nattetanker"
torsdag 16. oktober 2008
Om litteratur og antroposofi - i Litteraturhuset
Mer enn 150 publikummere samlet seg tirsdag 14. oktober i Litteraturhuset i Oslo for å høre Cato Schiøtz og Petter Norman Waage foredra og kommentere om temaet litteratur og antroposofi. Bak arrangementet stod Antroposofisk Selskap i Norge, Antropos Forlag og Forum Berle. Se omtale i Antropost 2008-8 / Se programmet. Foto: Litteraturhuset
onsdag 15. oktober 2008
Vegetasjon og flora på Rød og Dirhue
Sommerene 1973-75 tilbragte Kjell Hernes på Rød og Dirhue for å kartlegge området botanisk i forbindelse med en hovedfags-oppgave. På grunn av fredningen var området lite slitt av badegjester og besøkende, og Hernes fant en svært variert flora. Deler av oppgaven ble historisk preget, fordi fredningen i sin tid var grunnlaget for at Universitetet i Oslo fikk området til forskning. Vi har gjort tilgjengelig deler av oppgaven, fra hhv. del 1 og del 2. Arbeidet resulterte også i en artikkel i Natur i Vestfold, 1979. [Alt publisert med forfatterens tillatelse]
Hva skjer med Vesta?
Lokale krefter har sendt Stiftelsen Hudøy brev med anmodning om å sette igang utredningsarbeide med tanke på restaurering av Vesta på Hudøy, Larsen-familiens hjem fra ca 1902 til 1924. Hva kan være fornuftig bruk av et restaurert hus? Ideer er velkomne, bruk gjerne kommentarknappen.
Du bukt som mørkner av ekeløv
Fremført for første gang av Vrengenkoret under kulturuken på Tjøme i oktober 2002. Diktet er av Alf Larsen, tonesatt av Øystein Sjøvaag Heimdal fra Tjøme. Publiseres med komponistens samtykke. Se noter / arrangement
Kveldsbønn
Alf Larsens dikt, Kveldsbønn ble første gang utgitt i 1946 og er - naturlig nok - senere blitt ett av hans mest siterte dikt. For dette diktet inneholder det hele: Hans innlevelse i naturen, hans gjennomarbeidede form, hans åndelige forankring. I dette heftet bringer vi diktet, og belyser det med utdrag fra brevvekslingen omkring utgivelsen for mer enn et halvt århundre siden." (Fra omslaget på heftet Kveldsbønn - møte med Alf Larsens diktning. Privat trykk ved Barthold A. Butenschøn, distribuert av Andresen & Butenschøn AS, 2000). Heftet gjengis med tillatelse fra utgiveren Hans B. Butenschøn. Se heftet
Larsens førsteutgaver
Les mer om Alf Larsen og utgivelsene hans i "Norske Førsteutgaver", 2006 av Cato Schiøtz og Bjørn Ringstrøm. Se teksten
Alf Larsen: Antroposof, filosof og dikter
Artikkel av Inger Johanne Schüssler i Bokvennen nr. 2 - 2004. Publisert her med tillatelse fra forfatter og tidsskrft. Se artikkel
Alf larsen og bladet Klingen
Søger man i Lede ved Tidens Litteratur efter en Mand, der endnu har "de gamles Tone", Strenghed, Alvor, Struktur, er det ens Blik Standser ved Alf Larsen. Den formelle Fathed, der udspringer af hensynsløs Fordybelse i Emnet, og som udmærker Alf Larsen, er ogsaa hvad moderne Billedkunst efterstræber, og derfor er det naturligt, at et Malerblad som "Klingen" har givet Alf Larsen en Plads i sit Hjerte", skriver Otto Gelsted i Klingen nr 10-12, 1919. Klingens tre årganger er digitalt tilgjengelig fra Det Kongelige Bibliotek i København. Se mer om Klingen
Om Alf Larsens danske svigermor
Juliane Blicher-Hansen arbejdede i 38 år som leder af et af de få længerevarende forsøg på at forene højskoletanke med faglig uddannelse. Samtidig lykkedes det hende at bringe grundtvigsk menighedsliv og kvindesag under samme tag." Les mer om Alf Larsens danske svigermor i det digitale Dansk Kvindebiografisk Leksikon. Se mer om svigermor.
Musikk til Kveldsbønn
Kantor Svein Erik Gundersen i Glemmen kirke, Fredrikstad, har satt musikk til Alf Larsens dikt Kveldsbønn. Verket publiseres her med komponistens tillatelse.
Alf Larsen : En biografisk skisse
"Han kom fra Hudø, forfedrene var øyfolk. Faren Adolf Larsen og moren Kristine Iversen giftet seg i 1884, sommeren etter kom Alf til verden som førstemann av i alt syv barn. «Sent og tidlig var han på farten med alle sine gjøremål, teiner og garn og kanskje litt lek innimellem, skjønt han var et alvorlig barn --- Om høsten ble det skutt noen sjøfugl med en gammel muskedunder, Alf ble en mester til å håndtere den fra den vesle snekken sin ..." Les mer
Alf Larsen-tekst i høringsbok til ny norsk salmebok
Eide forlag har fått i oppdrag å utgi Den norske kirkes nye salmebøker og liturgi. I den forbindelse skal det først utgis en salmebok på høring med de nye salmene som foreslås tatt med i den nye liturgien. Salmen "O Gud, ha takk for lys og luft", med tekst av Alf Larsen (fra diktet Kveldsbønn) og toner av Trond H.F.Kverno er foreslått å bli med i den nye samlingen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)